Saken startet med at gravplassen skulle rehabilitere muren mot veien. I tråd med byggebransjens ønskede praksis, ville de hugge alle trærne og etterpå plante nye. Dette er det mest alvorlige i det nå godkjente tiltaket. Men Statens vegvesen hevdet da at reetablering av trerekken vil være i konflikt med trafikksikkerhet, framkommelighet for gående og syklende, i tillegg til at det vil gi økte kostnader for drift og vedlikehold. Er så svake argumenter alt som skal til for å hindre gjenoppretting av alléen?  Selvfølgelig ville det vært «mest praktisk» om vi asfalterte hele byen, men det er jo vedtatt at vi vil ta vare på trær i byen. Vi vil ikke leve blant glatt asfalt og betong, det er jo en viktig begrunnelse for det sterke vernet vi har vedtatt, som Bymiljøetaten gjør en flott jobb med å ivareta, og var uenig i denne vurderingen og anser arealet tilstrekkelig til å imøtekomme både trær og myke trafikanter. Vi observerer også at det enkleste tiltaket for å etablere sykkelveier ofte er å kutte ned trerekker. Dette er hensyn som ikke må settes opp mot hverandre! Vi som sykler og går ønsker nettopp å ha store trær rundt oss. Vegvesenet må finne bedre løsninger.

Den opprinnelige trerekken og Solheim Kirkegård fotografert i 1955

Store, gamle trær er økologisk, estetisk, og miljømessig svært verdifulle, og er det noe sted slike trengs så er det jo langs den golde Fjøsangerveien. Vegvesenet har gjort sitt for å bli kvitt trærne ved å asfaltere helt inn på stammene. Likevel har disse 11 overlevd. Slike robuste, gamle trær i urbane strøk er utrydningstruet, og bortsett fra at det tar 100 år å gjenopprette den økologiske og estetiske verdien, så vil nye, masseproduserte trær ikke gjenopprette den viktige biodiversiteten de representerer. Dette er særlig viktig nå med de store og ukjente klimaendringene. Disse 11 trærne er derfor dobbelt verneverdige, og vi støtter byantikvarens ønske om å benytte anledningen til å gjenopprette hele den opprinnelige trerekken.

Vi mener nå at politisk nivå må gripe inn, når deres vedtak til stadighet uthules gjennom dispensasjoner. Vedtaket er gjort, men er det mulig at politikerne kan stoppe denne vandalismen, eller kan vegvesenet se sitt større samfunnsoppdrag?

Slett saksbehandling. Treets Venner har klaget over tre-behandlingen i Hans Nielsen Hauges gate og bedt om innsyn i saksdokumentene, men har verken fått bekreftelse på mottatt epost til postmottak, ordfører, eller at saksbehandler ringer tilbake på henvendelse. Først fikk vi høre fra ordførerens kontor at han skulle sjekke opp saken straks, og vi øynet et håp om at fellingen ville bli utsatt for at dette skulle skje. Uten at vi har fått noe svar ble hele alléen i Hans Nielsen Hauges gate borte. 

Sarpsborg Kommune har en «Tiltaksplan for trerekker i Sarpsborg kommune». Vi ser at kommunen har gjort en trefaglig vurdering av trærne i to av femten gater, Storgata og Grotterødgata, som viser at det er en del skader enkelttrær på grunn av dårlig beskjæring og enkelte påkjørsler. På dette grunnlaget besluttet de å hugge hele rekka i Hans Nielsen Hauges gate, som altså ikke var trefaglig vurdert! Man hevder at trærne var i ferd med å dø, at de råtnet fra toppen og dermed kunne skade folk. Bildene i Sarpsborgs Arbeiderblads artikkel og dokumentasjon vi har fått fra lokale medlemmer viser at dette er flotte og frise trær. De viser en flott trerekke før massakren og etterpå helt friske kuttflater ved røttene og nye skudd på grenene i toppene. Bladløse grener i toppen er tørkestress og en helt vanlig forsvarsmekanisme hos sunne trær, og er en av måtene et stort og gammelt tre nettopp kan takle tørkesomre som vi får flere av. Hvis det er intens salting som er en utfordring, så må det gå an å skåne trærne bedre, samt å vanne rikelig når vinteren er over.

Interessant nok viser man i tiltaksplanen en figur som de sier viser økonomisk verdi av trær gjennom livsløpet, med kildeanvisning til Stavanger kommunes utmerkede forvaltningsplan for bytrær. Men figuren viser faktisk samfunnsmessig verdi, og i tiltaksplanen forbigår man i taushet både at verdien ennå ville øke lenge for disse trærne. Planen viser også en kurve for økologisk verdi der det fremheves at verdien er størst når treet er fullt utvokst og faktisk varer lenge etter at det er dødt. Men når Sarpsborg kommune kun har søkelys på økonomi er det påfallende at man også overser at selv om det har noen kostnader å vedlikeholde trær, koster det mer å skifte dem ut. I hht Stavangers oppsummering ca 100 000 kr i dagens kroneverdi per gatetre. Å bytte ut 200 trær med «mer klimatilpassede og egnede trær» må altså antas å koste 20 millioner. Da bør mann vel ha en godt dokumentert plan for hva som er nødvendig av utskifting, og hva man skal plante isteden? 

Det vi også ser også i kommunens egen rapport, er at trerekkene bærer preg av manglende eller dårlig stell. Nå virker det som man tror at plantes søyletrær, så slipper man problemer. Det er visst også problemer med pinner i feiemaskinene, så det er kanskje slik at man ønsker seg en by som kan spyles og feies maskinelt, og helst uten blad og rusk? Nettopp dette såkalte «praktiske aspektet» er vi redd for siden søyletrær trenger også pleie og er ikke veldig robuste. Hva med plasttrær? Vi hører at i andre gater i Sarpsborg har man dekket trerabattene med kunstgress! 

Sarpsborg by og innbyggere skal være med på å oppfylle Norges klima- og naturmangfolds-avtaler. I tillegg må man faktisk forholde seg til de tiltaksplanene og fagrapportene Sarpsborgs innbyggere betaler for å få utarbeidet. Her blir det anbefalt å gjøre noe med den dårlig trefaglig forvaltning av trærne i byen, særlig med uvettig grenkutting som ikke ser ut til å ha fulgt de kjente prinsippene for ivaretagelse av vekstmansjetten rundt grenfestet. Å unngå at saltingen treffer rabattene rundt trærne og beskyttet dem mot påkjørsler er selvsagt også gunstig, slik det står anbefalt i rapporten. Rapporten vurderer over hode ikke tiltak som å gå over til annen salting en vanlig veisalt – det er bevist at det finnes veisalt som ikke skader trær, men dette er selvsagt noe dyrere.

Det som synes totalt ignorert at at de gamle trærne har ikke bare isolert sett en økologisk egenverdi som bolig for fugler og dyr og store mengder andre organismer som det vil ta mange tiår å reetablere, men de har vokst opp med endringene i byen og er et viktig element for å håndtere store nedbørsmengder og er avkjølende i asfaltjungel under hetebølger ved at de faktisk påvirker klimaet lokalt. Her er trerekkene i seg selv ekstra verdifulle fordi de danner økologiske korridorer og dessuten bidrar til å gjøre enkelttrærne mer robuste. Nyplantede trær vil ha stor problemer med oppvekst i rabatten etter trekuttingen. Å ta ned alle disse flotte trærne på et så svakt grunnlag må være et utslag av dårlig saksbehandling, forvaltning og trepleie-kunnskap og burde være en vekker for Sarpsborgs innbyggere. En erstatning av direkte ødelagte trærne vil være fornuftig, men kun dem. Sarpsborg kommune må se verdiene i sine fine trerekker og ta bedre vare på dem!  Dette vil være både god økonomi, klimastrategi og økologi å ta vare på og pleie de 400 100år gamle trærne i byen. Samtidig opprettholdes trivsel og bomiljø for folk i Sarpsborg.