Kontakt:
Treets Venner
c/o Eirik Wærner
Østmarkveien 3, 0687 Oslo.
Tlf. +47 2226 0085
Tilbake til startsiden
Trefredning
Trefredninger etter naturvernloven
Mange trefredninger rundt om i landet er fra begynnelsen av 1900-tallet, mens i Oslo er de fleste fra 50-tallet, den gang det het naturfredningsloven.
Trefredninger er en gammel fredningsform som er arbeidskrevende for Miljøvernmyndighetene. Etterhvert vokste det fram en økende forståelse for helheten og sammenhengene i naturen (økologien), og dermed endret etterhvert fokuset fra "frimerkefredninger" av trær, til å frede hele områder. Men det vil ikke si at trefredningene er uaktuelle i dag. De fleste fredede trær er store, dominerende trær med stor landskapsmessig betydning. Stadig flere reagerer negativt på unødig hogging av store, vakre trær.
Men miljøvernmessig sett er resultatet av en trefredning lite i forhold til å frede f.eks. et helt biologisk miljø som for eksempel en edelløvskog eller en myr, mens arbeidsinnsatsen kan være nokså lik. Myndighetene er derfor ikke særlig villig til å frede enkelttrær, men man er imidlertid åpen for å frede grupper av trær. I den nye naturmangfoldloven er det lagt opp til muligheten til å bevare utsatte naturtyper, og gamle, hule eiketrær er utpekt som en slik naturtype. Denne kategorien omfatter imidlertid alle gamle, hule trær av edelløvtypen, så her er det en mulighet til å frede mange trær.
Det kan også være aktuelt å frede trær som er en naturlig del av et bevaringsverdig bygningsanlegg. I så fall kan riksantikvaren eller byantikvaren kanskje hjelpe til.
Fredningsformen for eksisterende fredede trær er noe forskjellig:
- Trær kan være fredet ved kongelig resolusjon (Kgl. res.) eller ved vedtak i Miljøverndepartementet. Fredningen er som regel gjort i henhold til den tidligere naturvernloven, dvs. før 1970. Trær kan også fredes ved å bruke kulturminneloven, men da som en del av et gårdsanlegg eller lignende. (Dette har bortfalt, og er erstattet av naturmangfoldloven, opplysninger kommer straks!)
- En del trær er fredet som privat fredning av grunneieren. Fredningen arves av evt. nye eiere, og den gjelder som regel så lenge treet lever.
Naturmangfoldloven (mer kommer straks!)
Denne fredningsformen er den sikreste, fordi det er lettere å gi bøter/straff ved brudd på naturvernloven enn ved private fredninger.
Trær fredet etter kulturminneloven
Kulturminneloven brukes hovedsakelig til å frede verdifulle bygninger og anlegg (§ 15). Man kan også frede et område rundt kulturminnet for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet (§ 19). I hht. § 20 kan man også frede et kulturmiljø.
Disse bestemmelsene kan også brukes til å frede trær, men dette skal være helt spesielle trær som har en kulturhistorisk betydning. Kulturminneloven vil derfor ikke være noe vesentlig redskap for å bevare verdifull vegetasjon i Norge.
Privat trebeskyttelse
Trær kan også beskyttes ved at grunneierens handlefrihet båndlegges ved en såkalt negativ servitutt. F.eks. i forbindelse med salg av en eiendom eller ved arv kan tidligere eier bestemme at et bestemt tre eller en gruppe av trær ikke kan hugges eller beskadiges. (Her har selgeren et sterkere kort på hånden hvis vedkommende får kjøperen til å undertegne en avtale om bevaring av trær i hht. nabolovens §1). Hvis det er meningen at denne beskyttelsen skal gjelde ut over den nye eierens eiertid, må avtalen, testamentet e.l. tinglyses som en heftelse på eiendommen. Det dokumentet man ønsker tinglyst bør også angi hvem som er rettighetshaver til servitutten dvs. hvem som har rett til å reagere hvis grunneieren bryter sine forpliktelser om ikke å hugge eller beskadige treet.
En avtale om vern bør også bestemme sanksjoner hvis hogstforbudet brytes. I Oslo er de fleste servitutter av denne typen formulert slik: "Skadevolderen skal betale en erstatning til Østlandske Naturvernforening svarende til den økonomiske vinning vedkommende hadde ved sin handling." Det kan være vanskelig å fastsette en slik sum. I dag vil evt. tinglysningstekster ha en annen utforming, hvor man må betale en erstatning etter hva det vil koste å plante et nytt tilsvarende tre.
En privat trebeskyttelse vil ikke kunne gi eieren noen beskyttelse mot nabolovens bestemmelser, ei heller dersom en reguleringsplan for området skulle bestemme en annen bruk av området. En privat fredning forutsetter heller ikke samme strenge vurdering av verneverdi som naturmangfoldloven. En privat trebeskyttelse er derfor et vesentlig svakere enn vern etter naturmangfoldloven, men i praksis kan det vise seg å være den eneste måten å beskytte verdifulle trær på. Forslag til ordlyd for ett eller få trær finner du i kapittel 5.9, og for områder i kapittel 5.10. Begge forslagene er basert på råd fra Kommuneadvokaten i Oslo, men ikke godkjent derfra.
Gamle heftelser - strøksservitutter
Noen steder i byen er det gamle private servitutter heftet til endel områder, på samme måte som omtalt under kapittel 3.6. Disse kan til en viss grad brukes til å forhindre hogst av trær. Problemet er bare å vite om disse servituttene - det fordrer ofte litt detektivvirksomhet i byskriverens arkiver.
Se også:
--> Naboloven