Gode soningsforhold og naturvern kan ivaretas samtidig . Det må gjøres en reell alternativutredning på et annet område.
Vern av Bredtvetskogen følger opp Oslo kommunes egne planer. Helhetlig plan for Groruddalen fra 2006 til 2030 anbefaler at fengsel avvikles og tomta åpnes opp for byens befolkning.
Nærnatur må vurderes i sammenheng. Den samlede belastningen fra veier, støy, næringsvirksomhet, institusjoner og fortetting er stor for befolkningen i denne delen av byen.
Naturtapet er reelt. Utbygging bidrar til bit-for-bit-nedbyggingen og gir et reelt naturtap, både innenfor og utenfor planlagte fengselsgjerder, i Oslo by og i Norge.
Bredtvetskogen har viktige naturverdier. Vi må få systematisk feltkartlegging av fugler og insekter i hekkesesong. Skogen er et rikt leveområde for fugler, og rødlistearter er observert
Anleggsarbeidet belaster og ødelegger. Støy, støv, redusert tilgjengelighet, uopprettelige skader og mer spredning av fremmedarter er konsekvensene. Det vil ta flere tiår før nyplantede trær fyller samme økologiske og opplevelsesmessige funksjon.
VÅRT FORSLAG
Hele det ubebygde arealet i Trondheimsveien 375 (Bredtvetskogen) reguleres til Arealformål grøntstruktur for natur og friluftsliv og området må åpnes for allmennheten.
Bildet: Flere hundre år gamle furutrær i Tafjordfjellene gikk over ende da Stormen Amy for første gang kom fra sørøst høsten 2025 (Foto Ola Myklebost).
Trær styrker seg mot de fremherskende vindene, men kan være sårbare for uvanlige belastninger.
Trær registrerer mekaniske spenninger og påkjenninger (at de svaier i vinden, bøyes, eller at røttene beveger seg) gjennom noe som heter tigmomorfogenese. Den mekaniske påvirkningen utløser hormonelle endringer (hovedsakelig etylen og omfordeling av auxin) som endrer hvordan treet vokser.
Når vinden blåser fra samme kant over lang tid, utvikler treet skjev rotvekst. Røttene blir tykkere på de sidene som får mest strekk eller trykk (som regel på lesiden og lo-siden, avhengig av art og jordtype). Dermed får treet en forankring som er bygd nettopp for å tåle den vanligste belastningen.
Over bakken skjer det samme med reaksjonsved: kompresjonsved hos bartrær og strekkved hos løvtrær. Den stivner stammen på én side, så den tåler å bli bøyd i hovedvindretningen.
Trær som står i mye vind blir også gjerne lavere og kraftigere bygd enn trær av samme art som står i le, for eksemepel beskyttet av andre trær i en skog. De får mer avsmalnende stamme og et høyere forhold mellom rot og skudd. Dette er godt kjent fra skogbruk og studier av vindskjermer.
Klassiske forsøk fra 1970- til 90-tallet viste at det å riste eller bøye ungtrær kunstig gir de samme vekstreaksjonene som ekte vind. Da vet man at det er det mekaniske stresset som utløser responsen, og ikke vinden i seg selv (for eksempel luftfuktighet eller temperatur).
Sammenligninger av trær fra vindtunneler og stille luft, og av trær på værutsatte rygger og i skjermede daler, viser gang på gang at rot- og stammeforsterkningen følger retningen på den dominerende belastningen.
Dette utnyttes også i praksis. Planteskoler og gartnere rister eller børster av og til småplanter for å få dem til å vokse seg sterkere og mer vindtolerante før de plantes ut på værutsatte steder.
Så trær «kjenner» ikke vindretningen slik et dyr ville gjort med et sanseorgan, for det finnes ingen egen vinddetektor. Det er mer et distribuert tilbakekoblingssystem. Cellene i røtter og stamme reagerer der de selv opplever mest belastning, og over måneder og år blir resultatet en konstruksjon som er forsterket akkurat langs den aksen som får mest påkjenning.
Les mer: Caulus, A. m. fl. (2026), Proprioception drives tension wood formation for autotropic straightening and postural control in trees. New Phytol. https://doi.org/10.1111/nph.71238
De høyeste 1 % av trærne lagrer mer enn halvparten av karbonet i verdens skoger. Trærne trekker vann opp gjennom stammen ved at vann fordamper fra bladene og med hjelp av kapillærkreftene i hårrørene. Det er en utbredt antakelse at tyngdekraften gjør at høyden begrenser vanntilførselen til trekronene hos høye trær, og at disse derfor er mer utsatt for tørke. Det mangler imidlertid direkte bevis for at dette skjer hos høye trær som Koompassia excelsa, som er vist her. Forskning på sørøstasiatiske dipterokarper, de høyeste tropiske trærne, viser at de tilpasser sitt hydrauliske system etter hvert som de vokser seg høye, noe som tyder på motstandsdyktighet mot tørke. I denne studien så de på trær av denne arten med høyder fra 7 til 71 m, mot snitthøyden på trær i denne skogen var 32 m. De fant endringer i bladene som gjør dem mer tørketolerante, og hårrørene i den nederste delen av stammen blir grovere .
Forskere på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har laget droner som kan plante trær. Les mer på NRK.no. Vi får håpe den lager lysninger til skogsfuglen, planter ulike arter i ujevne avstander, og korridorer for hjorteviltet.
FOTO: NIBIO
En norskutviklet drone kan plante skog basert på innsamlede og digitaliserte data, og kan på sikt redusere behovet for arbeidskraft.
Teknologien er særlig aktuell i vanskelig tilgjengelige områder, der tradisjonell planting er krevende og kostbar.
NIBIO bruker droner med sensorer og kunstig intelligens til å kartlegge trær, trekroner, stammer og skogens helsetilstand.
GPS-merking av hver enkelt plante gir skogeieren bedre oversikt over hvor gran og furu er plantet.
