Årets Trevenn 2026: Ragnhild Momrak og Dronninga Landskap

25. april 2026

Årets Trevenner får prisen for sin banebrytende design av Dronning Eufemias gate, med flotte og varierte trær og busker. Å legge til rette for gode vekstvilkår for store trær når grunnen i sentrale Oslo e full va rør, kulverter og andre hindringer krevde omfattende tekniske løsninger. Gaten fremstår som en oase i betongen rundt Oslo S, til stor glede for byens innbyggere og besøkende. Den understøtter også naturmangfold. Dronninga har også hatt mange andre gode prosjekter som kan  sees på deres nettside.. Prisen ble utdelt på vårt årsmøte 27. april.
Les mer …


Dronning Eufemias gate er den nye hovedgaten i Bjørvika, og er utformet som en parkgate med et tydelig bymessig preg. Gaten er utformet med et asymmetrisk gatesnitt for å gi plass til et bredt, beplantet fortau på solsiden. Om lag 10 dekar nye fortau gir romslige byrom, med lys granitt som kantstein og dekke. Dronning Eufemias gate er omtalt som Norges viktigste kollektivgate, Oslos nye paradegate og en gate for det 21. århundret. Trikken er integrert som en grønn løper i midten av gatesnittet, og gaterommet kombinerer effektiv kollektivtrafikk med gode oppholdsarealer, brede fortau og rom for byliv og kafékultur.

Vegetasjonen er et bærende element i prosjektet, og særlig gatetrærne har en sentral rolle. 318 gatetrær fordelt på 54 ulike sorter og arter, er plantet i lunder som strukturerer gaterommet. Sortsvalget er tilpasset krevende byforhold med sol, vind, salt, trafikk og et klima i endring. Gatetrærne er etikettert og ordnet som en geografisk vandring, særlig langs det nordre fortauet, der arter fra ulike deler av verden markerer gatas lengde og mangfold. 

Prosjektet viser hvordan et høytrafikkert veganlegg kan humaniseres og urbaniseres til en levende bygate. Prinsippet for plassering av gatetrær har vært førende for øvrig infrastruktur, og prosjektet er preget av omfattende tverrfaglig koordinering både over og under bakken. Resultatet er et robust, grønt og bymessig gaterom med høy landskapsarkitektonisk kvalitet og sterk identitet.

Ragnhild Momrak var prosjektleder og fagansvarlig landskapsarkitekt for Dronning Eufemias gate. Hun hadde det overordnede ansvaret for landskapsarkitekturen gjennom hele prosjektets livsløp, fra skissefase til ferdig bygget anlegg, med koordinering av et komplekst, tverrfaglig prosjekt, og faglig ansvar for utforming av gater og byrom med særlig vekt på vegetasjon, gatetrær og integrerte overvannsløsninger. Hun sentral i utviklingen av gatekonseptet som parkgate og i gjennomføringen av en av Europas største gatetreplantinger, med en bred palett av arter tilpasset krevende urbane forhold og et klima i endring.

Årsmøte 2026

13. april 2026
Det innkalles til årsmøte i Treets Venner mandag 27. april med møtestart kl 18.00.
Dersom du ønsker å delta fysisk, er møtet i Kongens gate 1, en av Oslos eldste bygninger (dette er kontoret til Asplan Viak, hvor vår nestleder Mona Ranvik arbeider). Det blir enkel servering.
Trevenner som vurderer å bli medlem er hjertelig velkomne!
.Mer om program og strømming.

Årsmøtet kan også følges på Teams, og medlemmene har fått lenken. Er du ikke medlem men interessert, så møt opp, eventuelt send en melding til , og du får teamslenke så du kan delta online.

Vennligst møt presis, da ytterdøren ellers er stengt. Vi henter oppmøtte litt før 18.00. Skulle du komme for sent, ring eller SMS til 95780492.

Dersom du ønsker å melde inn en sak til møtet, må du gjøre det innen fristen, som er en uke før møtet.

Program:

Vi skal behandle de faste sakene: Årsmelding, regnskap, budsjett, arbeidsprogram, og innmeldte saker. Vi skal også velge styremedlemmer, varamedlemmer, valgkomite og revisor.

Etter årsmøtet blir det er foredrag av årets Trevenn Ragnhild Momrak fra Dronninga landskap, som sto for landskapsplanen med trær i Dronning Eufemias gate i Oslo. Ragnhild og tidligere partner i selskapet, Rainer Stange, var viktige pådrivere for å få til en løsning som gjorde at trærne fikk overlevelsesmuligheter i et trangt «undergrunnsmiljø». Man skulle tro at det var god plass nede i bakken, men her må røttene konkurrere med vann- og avløpsledninger, tele-, data- og strømkabler, fjernvarmerør og sikkert mye annet.

Klimatilpasning-prosjekt: Kartlegging og utforming av bestemmelser om trær

5. april 2026
Oslo kommune ved EBY har sammen med Plan- og bygningsetaten (PBE), Bymiljøetaten (BYM), Stavanger kommune, Trondheim kommune og Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS) fått tildelt midler fra Miljødirektoratets ordning «Tilskudd til klimatilpasningstiltak» for å gjennomføre dette prosjektet. Trær spiller en viktig sosial, økonomisk og økologisk rolle i byområder, både enkeltvis og den urbane skogen samlet. Det er viktige for bymiljø og håndteringen av allerede merkbare endringer i klima. Likevel er erfaringen at det er svært utfordrende å sikre at trær bevares i ulike prosjekter. Det er like utfordrende å sikre at nye prosjekter ivaretar etablering av tilstrekkelig gode vekstvilkår for fremtidig levedyktige trær. Dette arbeidet har til hensikt å dele erfaringer om hvilken måte og grad vi lykkes i å løfte frem trærnes plass i byutviklingen med dagens reguleringsformål og bestemmelser. Les mer

Last ned hele rapporten her.

Slik kan trær sikres i reguleringsplaner

6.1. Huskeliste for prosessen

1) Oppstartsmøte mellom kommune og tiltakshaver

– Sørg for at ambisjonsnivået for bevaring og nyplanting av trær diskuteres og referatføres. Dette er kommunens bestilling til tiltakshaver og planlegger til utredninger og forventninger til planløsning (plankart, reguleringsbestemmelser og beskrivelse).

2) Utredninger

– Sørg for at eksisterende trær, røtter, vannveier og alle slags kabler og ledninger kartlegges så godt som mulig før fastlegging av intensjonen med planen og plasseringen av bygg og anlegg.

– Sørg for at det fastsettes hvilke grønne verdier som bør vernes som kulturmiljø eller naturmiljø.

3) Situasjonsplan

– Sørg for at trasé og oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy og avfallsbiler er tegnet inn i henhold til gjeldende krav, og at disse ikke kommer i konflikt med trærne.

– Sørg for at trasé for eller hensynssone for kabler og ledninger under bakken er tegnet inn og at de ikke kommer i konflikt med plass til røtter.

– Lag en marksikringsplan eller angi marksikringssone på situasjonsplanen der man vil bevare trær og rotsoner.

– Sørg for at det er synergier mellom hensynene til overvannshåndtering, snøopplag og plass til trær.

4) Reguleringskart

– Bruk symboler for bevaring av trær eller nyplantet tre, som vist i veilederen for reguleringsplan, eller lag en sone for planting av et gitt antall trær.

– Vurder hensynssone for kabler og ledninger under bakken for å sikre at disse ikke legges der det er røtter.

– Vær oppmerksom på arealformål. Bestemmelser om bevaring og nyplanting av trær i byggeformål gir andre rettslige utfordringer enn i grønnstruktur- og LNF(R).

5) Reguleringsbestemmelser

– Angi størrelse på jordvolum eller tykkelse på jorddybde i bestemmelsene.

– Dersom ønskelig kan man angi hvor store ferdig utvokste trær bør være, eller at trærne skal gi en skjermingsfunksjon.

– Dersom ønskelig kan man angi om treet skal være stedegent, ha blomster, frukter, ha en bestemt form, en gitt stammeomkrets eller annet. Tenk fleksibilitet, kanskje flere arter enn

Rapport – Kartlegging og utforming av bestemmelser om trær 72én spesifikk kan være aktuell for å dekke ønsket behov når det gjelder estetikk, økologisk funksjon osv.

– Vær bevisst på bruken av bør og skal.

– Sørg for sikring av rotsonen ved bevaring av trær.

6) Planbeskrivelse

– Treets funksjon må være tydelig beskrevet slik at det kan vurderes ved eventuelle dispensasjonssøknader.

– Økosystemtjenester/naturgoder kan brukes til å beskrive treets funksjon.

7) Utbyggingsavtale

-Dersom det er aktuelt for kommunen og tiltakshaver å inngå utbyggingsavtale om gjennomføring av planen, bør avtalen inkludere et eget punkt om skjøtsel av grøntanlegg.

Dette kan omfatte fordeling av kostnader og standard på arealene. Tilsvarende krav kan inngå i en kvalitetsplan.