Bør trær felles for å forebygge skader?

20. november 2026

Abels Tårn (NRK radio) hadde et innslag 21/8-26 basert på et lyttersprøsmål som beskrev hvordan man i Bergen feller mange store gamle trær med den begrunnelse at de utgjør en fare for befolkningen, og spør hvor reell denne faren er. Dessverre sporet Tårnet helt med diskusjon om statistikk som i sin tid ble brukt til å beskrive hvor sannsynlig det er at en soldat blir drept av at en hest sparker til tross for at man ikke kan finne de nødvendige data til å lage en slik modell. Man er innom dødsårsakregisteret, som imidlertid ikke kan brukes til dette fordi det har en begrenset liste over typer årsaker, og ender opp uten svar.

Jeg prøvde å finne et svar vha. KI (Claude). Det er ikke så lett fordi det ikke føres nasjonale statistikker med tilstrekkelig detaljering. Det fremkom basert på kunnskap fra UK og USA at ca. 1 person per 10 millioner innbyggere blir drept av vindfall hvert år, men dette vil jo variere mye med befolkningsmønster tetthet av trær, vindforhold mm.

Jeg ville jo mistenke at mange av de som skades av fallende trær faktisk er involvert i å felle treet eller kappe grener. Tallene over fra USA inkluderer trær som skades av vind, mens 30-35 trepleiere dør per år, 13 per år dør på gårder i forbindelse med rydding av land, vedhogst etc, og tømmerhugst kommer i tillegg, med ca 20 per år som får trær over seg.

Når det gjelder vindfall fikk vi et naturlig eksperiment kom da orkanen Amy traff Norge 4/10-25. Det ble anslått at ca 3 millioner trær gikk over ende, ekstra mange fordi den kom fra en uvanlig retning. Et omfattende søk ved hjelp av KI (Claude) fant ingen dødsfall i Norge som følge av stormen, selv om en uverifisert melding nevnte at en mann i Larvik ble truffet av et tre, og en bil og en motorsykkel kjørte på falne trær. De fleste trærne som falt var utenfor bebygde områder, men også i urbane strøk var nok sannsynligheten for trefall lang over normalen.

Amy traff landet om natten, men fortsatte utover dagen etterpå. Man kan anta at folk var inne, også i styggværet på dagtid. Men det er jo gjerne når det er uvær at trær går over ende.

Hva blir konklusjonen? Kanskje at et menneske kan antas å dø i Norge av et tre som blåser over ende annet hvert år. Hvor mange trær er det fornuftig å felle får å hindre dette, feller man de riktige, hvor mange vil skades ved fellingen, og vil det faktisk være forbyggende? Min konklusjon er at å begrunne felling av trær med slik risiko er søkt, og hvis noen vil ta ned et tre du liker av denne grunn bør du være meget skeptisk. Antagelig har de helt andre grunner.

Tidlig varsel gjør sakene lettere!

20. november 2026

En liten gladhistorie fra Bergen; Vegvesenet endret svingen på den planlagte Nordhordalandveien på Klauvaneset for å unngå et flott eiketre!

Under de første høringene ble vi varslet av et lokalt medlem om at veien mellom den planlagte tunellen fra Vågsboth til Klauvaneset og Nordhordlandsbroen ville treffe et verneverdig eiketre , «Dronninga». Med enkel saksbehandling kunne vi gå inn i kartet og varsle om dette, eiketrær med omkrets over 95 cm i brysthøyde er (de eneste trærne som er) vernet i naturmangfoldsloven. Les mer hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Medlemmet fulgte opp saken, og har fått bekreftet at svingen endres slik at treet reddes, riktignok ikke med ønsket avstand på 15 m, men 12.

Vi får som oftest varsler når gravemaskiner eller motorsager ankommer, da er det lite man kan gjøre hvis det ikke er snakk om lovbrudd.

Vi kan fortsette å se Dronningen når vi kommer ut av den nye tunellen!

Bevar Bredtvedtskogen

12. november 2026

Opprop fra Naturvernforbundet:

  • Gode soningsforhold og naturvern kan ivaretas samtidig .
    Det må gjøres en reell alternativutredning på et annet område.
  • Vern av Bredtvetskogen følger opp Oslo kommunes egne planer. Helhetlig plan for Groruddalen fra 2006 til 2030 anbefaler at fengsel avvikles og tomta åpnes opp for byens befolkning.
  • Nærnatur må vurderes i sammenheng.
    Den samlede belastningen fra veier, støy, næringsvirksomhet, institusjoner og fortetting er stor for befolkningen i denne delen av byen.
  • Naturtapet er reelt.
    Utbygging bidrar til bit-for-bit-nedbyggingen og gir et reelt naturtap, både innenfor og utenfor planlagte fengselsgjerder, i Oslo by og i Norge.
  • Bredtvetskogen har viktige naturverdier.
    Vi må få systematisk feltkartlegging av fugler og insekter i hekkesesong. Skogen er et rikt leveområde for fugler, og rødlistearter er observert
  • Anleggsarbeidet belaster og ødelegger.
    Støy, støv, redusert tilgjengelighet, uopprettelige skader og mer spredning av fremmedarter er konsekvensene. Det vil ta flere tiår før nyplantede trær fyller samme økologiske og opplevelsesmessige funksjon.

VÅRT FORSLAG

Hele det ubebygde arealet i Trondheimsveien 375 (Bredtvetskogen) reguleres til Arealformål grøntstruktur for natur og friluftsliv og området må åpnes for allmennheten.

Skriv under her

Hvorfor gikk 3 millioner trær over ende da stormen Amy kom fra sørøst?

6. november 2026

Bildet: Flere hundre år gamle furutrær i Tafjordfjellene gikk over ende da Stormen Amy for første gang kom fra sørøst høsten 2025 (Foto Ola Myklebost).

Trær styrker seg mot de fremherskende vindene, men kan være sårbare for uvanlige belastninger.

  • Trær registrerer mekaniske spenninger og påkjenninger (at de svaier i vinden, bøyes, eller at røttene beveger seg) gjennom noe som heter tigmomorfogenese. Den mekaniske påvirkningen utløser hormonelle endringer (hovedsakelig etylen og omfordeling av auxin) som endrer hvordan treet vokser.
  • Når vinden blåser fra samme kant over lang tid, utvikler treet skjev rotvekst. Røttene blir tykkere på de sidene som får mest strekk eller trykk (som regel på lesiden og lo-siden, avhengig av art og jordtype). Dermed får treet en forankring som er bygd nettopp for å tåle den vanligste belastningen.
  • Over bakken skjer det samme med reaksjonsved: kompresjonsved hos bartrær og strekkved hos løvtrær. Den stivner stammen på én side, så den tåler å bli bøyd i hovedvindretningen.
  • Trær som står i mye vind blir også gjerne lavere og kraftigere bygd enn trær av samme art som står i le, for eksemepel beskyttet av andre trær i en skog. De får mer avsmalnende stamme og et høyere forhold mellom rot og skudd. Dette er godt kjent fra skogbruk og studier av vindskjermer.
  • Klassiske forsøk fra 1970- til 90-tallet viste at det å riste eller bøye ungtrær kunstig gir de samme vekstreaksjonene som ekte vind. Da vet man at det er det mekaniske stresset som utløser responsen, og ikke vinden i seg selv (for eksempel luftfuktighet eller temperatur).
  • Sammenligninger av trær fra vindtunneler og stille luft, og av trær på værutsatte rygger og i skjermede daler, viser gang på gang at rot- og stammeforsterkningen følger retningen på den dominerende belastningen.
  • Dette utnyttes også i praksis. Planteskoler og gartnere rister eller børster av og til småplanter for å få dem til å vokse seg sterkere og mer vindtolerante før de plantes ut på værutsatte steder.

Så trær «kjenner» ikke vindretningen slik et dyr ville gjort med et sanseorgan, for det finnes ingen egen vinddetektor. Det er mer et distribuert tilbakekoblingssystem. Cellene i røtter og stamme reagerer der de selv opplever mest belastning, og over måneder og år blir resultatet en konstruksjon som er forsterket akkurat langs den aksen som får mest påkjenning.

Les mer: Caulus, A. m. fl. (2026), Proprioception drives tension wood formation for autotropic straightening and postural control in trees. New Phytol. https://doi.org/10.1111/nph.71238